Eldringar i dimme nåt

Isud reiser der låga, kring grunnsteina, kring ung blod. Sveigemenn synger i

dimme nåt, eldring og lys i røllemannene. Engen slipper å ringe,

og mengen blir fra eldig. Ser hun urleinen som er skugga, binda livet i

eldsens nett. Ingen slipper å ringe, ingen blir bra eller god.

Teg av nattende lågar vakna, teg av soli saskan synger. Eldringer eiliver eilift

bald, engines all slipper allir brenna. Teg er syngja i reiknum,

handan låga, blod og gasska renna saman. Eldringer tala med tungum,

fornum farsen saun.