Julen vekker minner

Ute daler snøen tett og hvitt. Jeg ser ut vinduet. Blikket dras dit.

Gatelykta kaster et gyldent skjær over stien der vi gikk da du var nær.

Inne har jeg pyntet slik jeg pleier å gjøre. Det er bare

stillheten jeg ikke orker å høre. Jeg setter på kaffen, tar en kopp

for meg selv. Det blir en lang og stille kveld. For julen vekker

minner som jeg trodde var gjemt. Om dager som har gått, men som aldri

blir glemt. Jeg hører ekko av latteren i gangen min. Og jeg savner

varmen ifra hånden din. Ja, treet skinner vakkert og stjernene klar,